Hva er et helsefremmende lavkarbokosthold?

Av Thor Foseid

(innehaver av Senter for Ernæringsmedisin AS)

Spørsmålet i overskriften trenger en nærmere forklaring da teoriene er mange – ofte fremkommer også synspunkter som er direkte helseskadelige. Slik debatten i det offentlige rom har utviklet seg er lavkarbo blitt et dårlig begrep når hensikten er å beskrive et helsefremmende kosthold.
Lavkarbodebatten handler i dag om; for og i mot mettet fett, om lavkarbo betyr at vi kan fråtse i egg og bacon osv. Dette er kunnskapsløse sidespor!!

Hva er et helsefremmende kosthold:

I stedet gir det langt mer mening å ha fokus på å unngå sukker og stivelse, gluten og planteoljer (olivenolje og rapsolje er ok). Vi bør også kutte ut melkeprodukter (helfete meieriprodukter er ok i begrensede mengder). Overvektige bør i tillegg kutte ut frukt.
De næringsstoffene jeg har nevnt ovenfor utgjør ”verstingene” i dagens kosthold! Disse næringsstoffene skaper feilreguleringer i menneskekroppen. Feilreguleringer bidrar til overvekt (hos disponerte), og til betennelsestilstander i blodårer, ledd, tarmer med mer (hos alle). Dette er betennelser de fleste ikke merker (stille betennelser), men som over tid fører de til nesten alle de livsstilssykdommer vi i dag kjenner – inklusive hjerte- og karsykdommer samt flere kreftformer.
Overvektige bør i tillegg redusere kraftig på kaloriinntaket inntil ønsket vekt er oppnådd.

Hvorfor er ”verstingene” et problem?

”Verstingene” skaper problemer fordi de inngår i ”nye” næringsmidler vi evolusjonelt ikke er tilpasset. Vårt stoffskifte reagerer ganske enkelt feil når det utsettes for næringsstoffer det rent genetisk ikke er tilpasset. F.eks er gluten (i korn) og kasein (i melk) to proteiner menneskekroppen mangler enzymer for å bryte ned. I tillegg inneholder planter forsvarskjemikalier som har til hensikt å forsvare plantene mot å bli spist. Slike forsvarskjemikalier er ufarlige når en plante har eksistert som næringsmiddel under hele menneskets utvikling (evolusjonelt har vi tilpasset oss), men for nyere planter er situasjonen en helt annen. Forsvarskjemikalier i nyere planter angripes av vårt eget immunforsvar (blir oppfattet som ukjente – som en trussel som bør fjernes) og det oppstår betennelser i nesten hele kroppen (stille betennelser). Dessverre synes denne problemstillingen nesten helt ukjent hos de myndigheter som er satt til å gi oss fornuftige ernæringsråd. Men hos biologer (som normalt ikke gir oss ernæringsråd) så er problemstillingen godt kjent. Plantenes forsvarskjemikalier kalles også ”antibeitestoffer”, og interesserte kan google begrepet å lese mer om skadevirkningene på nettet.

”Verstingenes” skadevirkninger gjelder alle mennesker:

De som er overvektige kan enkelt oppdage at kroppen foretar feilreguleringer kun ved å se seg selv i speilet. Men budskapet er like viktig for de som ikke er overvektige. 95 % av befolkningen dør i dag av sykdommer som var tilnærmet ukjente for bare 200 år siden – sykdommer som kalles livsstilssykdommer.
Utviklingen av dagens livsstilssykdommer (noen har fått betegnelsen epidemi) har skjedd parallelt med endringene i vårt kosthold. Overvekt kan enkelt unngås og mange av de mest vanlige livsstilssykdommene kan reverseres gjennom å fjerne ”verstingene” fra vårt kosthold. I Senter for Ernæringsmedisin har vi kunnet dokumentere dette gjennom en rekke studier.

Medisiner kan ikke fjerne en livsstilssykdom:

Mot livsstilssykdommer finnes det ingen medisiner - du kan ikke medisinere bort en livsstil! Så de medisinene som finnes angriper aldri årsaken til en livsstilssykdom, kun symptomene, noe som gjør sykdommene lettere å leve med. Men alle medisinene medfører bivirkninger. Bivirkninger som krever nye medisiner som har til hensikt å motvirke bivirkningene av andre medisiner, men som også har sine egne bivirkninger. Vi ender til slutt opp i å leve på blå resept. Er det slik vi vil ha det?

Spesielt for overvektige:

Overvektige må redusere inntaket av karbohydrater til mindre enn 25 g pr dag. Karbohydrater stimulerer kroppen til å produsere insulin (insulin er et fettlagringshormon). Insulin hindrer også effektivt kroppens fettforbrenning. Hos personer som er disponert for overvekt gir inntak av karbohydrater en langt høyere insulinproduksjon enn hos de som ikke er disposisjon. Slike genetiske variasjoner er helt naturlige og kom ikke til syne før mennesket begynte å spise næringsmidler med mye sukker og stivelse.
Overvekt skyldes m.a.o. ikke at vi spiser for mye, at vi spiser for mye fett, eller at vi er for lite fysisk aktive (det er alt kunnskapsløse myter). Overvekt skyldes at vi gjennom inntak av sukker og stivelse skaper en hormonbalanse som omdanner det vi spiser til fett slik at energien blir lagret som fett i stedet for å bli brukt som energi av muskler og organer. Samtidig oppstår en kraftig reduksjon i kroppens fettforbrenning.

Retningslinjer som gjelder for alle:

Uansett mengde karbohydrater så må det tilstrebes et kosthold som er balansert. Det betyr at det må være god variasjon mellom viktige næringsmidler som kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, bær og nøtter. Følger du disse retningslinjene vil du automatisk få et kosthold med lite karbohydrater (et lavkarbokosthold) som både er næringsoptimalisert og helsefremmende. Men et kosthold som i hovedsak består av egg og bacon er også et lavkarbokosthold, men det er på ingen måte næringsoptimalisert og helsefremmende.
Så for å vende tilbake til innledningen – lavkarbo er et dårlig begrep om vi ønsker å beskrive hva som er et helsefremmende kosthold. I stedet bør vi konsentrere oss om hvilke næringsmidler vi bør unngå, samt hvordan vårt kosthold skal bli tilstrekkelig balansert. Gjør vi det ender vi opp med et næringsoptimalisert lavkarbokosthold som i tillegg består av lite kalorier.
Det har vært kjent i lang tid at å redusere det daglige kaloriinntaket er et av de mest helsefremmende tiltak vi kan gjøre.

I et moderne samfunn gjør hjernen ofte feil valg:

Skal du lykkes i å næringsoptimalisere ditt kosthold er det viktig å ta hensyn til at hjernen er utviklet i en helt annen tid. Hjernen er utviklet i en tid der mat var mangelvare, og der sukker og stivelse kun var tilgjengelig en kort periode om høsten i form av frukt og bær. Frukt og bær var næringsmidler som historisk var viktige for å bygge opp et tilstrekkelig fettlager før en kald vinter, ofte med lange perioder uten mat (brunbjørnen utnytter denne mekanismen i kroppen fortsatt for å kunne bygge opp et fettlager før den går i hi). Dette er et urinstinkt vi mennesker fortsatt har, og som i et samfunn med ubegrensede mengder sukker og stivelse må kontrolleres gjennom viljestyrke og kunnskap. Uten kunnskap vil hjernen gjøre feil valg (foretrekke sukker og stivelse) – resultatet blir overvekt (hos disponerte) og livsstilssykdommer.
Å næringsoptimalisere ditt kosthold krever både tilstrekkelig kunnskap og tilstrekkelig viljestyrke slik at du motstår fristelsen til å imøtekomme hjernens valg (sukker og stivelse stimulerer produksjonen av lykkehormoner og gir følelse av velbehag, noe hjernen alltid ønsker å prioritere) fremfor å velge næringsmidler som beskytter og vedlikeholder kroppen. Over tid skaper sukker og stivelse en avhengighet (blir narkotiske) gjennom å bidra til ubalanse i hjernekjemien (skaper resistens mot signalstoffer).

Abstinens er en naturlig del av en kostomlegging

Alle som endrer kosthold til et næringsoptimalisert lavkarbokosthold vil i begynnelsen merke abstinensen etter sukker og stivelse, samt få en del problemer knyttet til lavt blodsukker (gir normalt litt hodepine), uregelmessig mage osv. Dette er helt normale reaksjoner som oppstår når kroppen endrer sin hormonbalanse. Alle må derfor være innstilt på noen uker med abstinens og mindre fysisk ubehag. Dette er ganske enkelt ikke til å unngå når kroppen skal omstille seg til å håndtere et helsefremmende kosthold. Denne prosessen er identisk med hva som skjer når mennesket slutter med andre narkotiske stoffer.
Når vi går over til et næringsoptimalisert lavkarbokosthold må både produksjonen av hormoner, enzymer og signalstoffer gjennom en kraftig endring.

Konklusjon:

Det er ikke et mål i seg selv å spise minst mulig karbohydrater. Det viktige er hvor karbohydratene kommer ifra. Det viktig er at vi unngå sukker og stivelse (raske karbohydrater) og for å oppnå det så må vi kutte ut sukker, korn, poteter, ris, og melk. Dette vil kraftig redusere inntaket av raske karbohydratet og automatisk også medføre at vi unngår ukjente forsvarkjemikalier (antibeitestoffer). En slik kostholdsendring vil også medføre en kraftig reduksjon i kroppens produksjon av vekst- og lagringshormonet insulin (som er betennelsesskapende), og vi unngår proteinet ”gluten” i korn, og nesten helt også proteinet ”kasein” i melk.
I tillegg er planteoljer en moderne oppfinnelse (rik på betennelsesskapende omega 6-fettsyrer). Planteoljer bidrar til en svært ugunstig balanse mellom omega 6 og omega 3 fettsyrer.
Insulin, omega 6, gluten, kasein og antibeitestoffer er alle betennelsesfremmende. Og nesten alle de livsstilssykdommer vi kjenner starter med at det oppstår betennelser i kroppen.

Bestill ferdige dietter i en startfase:

Du skal ha god kunnskap innen ernæring for å kunne følge de rådene jeg har gitt ovenfor. En enkel måte for å komme i gang er å kjøpe ferdige dietter. De som er overvektige kan velge komplette dietter, mens de som ikke er overvektige kan velge de produktene de selv ønsker. På den måten er det lett å lære hva det er fornuftig å spise, og så gradvis selv overta matlagingen.