Du kan unngå hjerteinfarkt!

Du kan unngå hjerteinfarkt!

Hjerte- og karsykdommer er blant de mest fryktede og mest dødelige av dagens sykdommer. Men du trenger ikke frykte disse sykdommene du kan ganske enkelt fjerne risikoelementene.

For det er du selv og de valg du selv gjør som aktiverer de prosesser som bringer deg i risikosonen. At du er genetisk disponert for hjerte- og karsykdommer kan godt være, men det er kun unntaksvis at genetiske disposisjoner utvikler seg til en sykdom om de ikke blir utfordret av din livsstil.

Hjerte- og karsykdommer er et resultat av vår vestlige livsstil basert på raske karbohydrater, lite mosjon og røyking. Og dårlige kostvaner er den absolutt viktigste årsaken! Dette fremgår tydelig ved at det er vanskelig å finne personer med et lavkarbokosthold som får hjerte- og karsykdommer, men at det er lett og finne personer som både er aktive og som ikke røyker, og som allikevel får hjerte- og karsykdommer.

Det er noen helseparametere som er enkle og måle, og som blir forbundet med risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Dette er blodtrykk, kolesterol (spesielt LDL-kolesterolet), samt betennelsestilstander i blodårene (målt ved CRP). Det gledelige budskapet er at alle tester vi har gjennomført viser at ugunstige verdier for disse helseparametere kan reverseres i løpet av få uker ved en omlegging av kostholdet.

En gruppe mennesker som tradisjonelt har hatt et kosthold med ekstremt lite karbohydrater er eskimoene. Det er derfor interessant å merke seg at i eskimoenes språk finnes ikke noe ord for hjerteinfarkt. Ganske enkelt fordi sykdommen er ukjent. Men når eskimoer begynner å spise det vi i dag kaller ”normal mat”, er de like utsatt for hjerte- og karsykdommer som andre etniske grupper. Fraværet av hjerte- og karsykdommer i tradisjonelle eskimosamfunn, er derfor ikke genetisk betinget, men kostholdsrelatert.

Vår genetiske arv

Her skal du få noen enkle kriterier for hvordan du velger et riktig og hjertevennlig kosthold.

Den enkleste måten å finne ut hva som er et helsefremmende og hjertevennlig kosthold, er å ta utgangspunkt i våre genetiske forutsetninger. Genforskere forteller oss at våre gener endrer seg med 0,02% på 40.000 år, og at våre gener i prinsippet er de samme i dag som i steinalderen.

Genene våre er kroppens dataprogram og avgjør hvordan kroppen skal reagere på forskjellige næringsmidler. Genene bestemmer hvor mye hormoner, enzymer, signalstoffer osv (stoffskiftet) som skal produseres for at alle prosesser skal fungere optimalt, og for at maten skal bli omsatt på en korrekt måte. Spiser vi mat som er ukjent (ikke fantes i steinalderen) blir kroppens stoffskifte feil og resultatet blir dårlig helse.

Og når vi vet at 75% av maten vi i dag spiser ikke fantes for bare 150 år siden, bør dagens kosthold – i lys av vår genetiske arv, være en tankevekker.

Konklusjon; et helsefremmende og hjertevennlig kosthold er det samme som vår forfar og formor spiste.

Jeg tar dette resonnementet med her fordi det er lett og forstå, og lett og akseptere. Samtidig gir det et ganske klart bilde av hva vi bør spise og hvorfor, og det uten at vi trenger noen dybdekunnskap i hva mat egentlig er.

Riktig kosthold hindrer hjerteinfarkt og kan reversere åreforkalkning

Ved å gjøre de riktige valgene kan du både unngå hjerteinfarkt, samt reversere langt fremkommet åreforkalkning. Tiltakene vil ha stor betydning også for å unngå demens samt blodpropp i hjernen.

Årsaken til at åreforkalkning oppstår og at blodpropper dannes er ikke lenger noen hemmelighet. Det er heller ikke noen hemmelighet hvilke livstilsfaktorer som er årsak til at dette skjer.

Jeg påpekte innledningsvis at kostholdet var den viktigste enkeltfaktor for å motvirke hjerte- og karsykdommer. Det er fint om vi mosjonerer og slutter å røyke (om du gjør det), men et riktig kosthold betyr langt mer. Jeg skal derfor gi deg en kort og noe forenklet forklaring på sammenhengen mellom forkalkning i blodårene, maten vi spiser, samt hvordan utviklingen kan snus.

Slik oppstår åreforkalkning og hjerteinfarkt

En utvikling i blodårene som fører frem til et hjerteinfarkt skjer over mange år, og årsaken er sammensatt. Tre forhold peker seg ut

•  blodårene blir stive
•  det oppstår betennelse i åreveggene som gjør åreveggene tykkere
•  det oppstår forkalkninger på innersiden av blodårene

Blodårene våre blir utsatt for betydelig fysisk påkjenning når blodet pumpes gjennom dem. Derfor er blodårene utstyrt med reparasjonsmekanismer som gjør at skadene fortløpende blir reparert.

Om reparasjonsmekanismen blir svekket vil ikke reparasjon finne sted i samme takt som skadene oppstår. Det vil oppstå skader som resulterer i betennelse og forkalkning.

Skadene oppstår fordi i en situasjon der skade og reparasjon er i ubalanse, velger kroppen en nødløsning, den setter et midlertidig ”plaster” over skadestedet som oppstår. Dette plasteret er svært klebrig og består av et molekyl som kalles apolipoprotein B. ”Plastrene” skaper ujevnheter i åreveggen og det oppstår en viss turbulens i blodstrømmen. Turbulensen bryter opp eldre røde blodlegemer og frigir fritt jern. Jernet oksiderer kolesterolet i blodet som fester seg til apolipoproteinets klebrige plaster og produserer kolesterol-oksidasjonsprodukter. Disse er ekstremt giftige for åreveggene og river mikroskopiske hull på innersiden av årene – noe som gjør det nødvendig med enda flere nødreparasjoner med ”klebrige plaster”.

Situasjonen har kommet ut av kontroll og inn i en ond sirkel. Det oppstår fortløpende mer betennelse, mer forkalkninger, og flere ”midlertidige plaster”. Åreåpningen blodet pumpes igjennom, krymper stadig. Det oksiderte fettet fører til en nedgang i produksjon av et stoff som normalt får årene til å slappe av og som kalles EDRF. I stedet trekker blodårene seg sammen og til slutt dannes blodpropper.

Heldige personer får et forvarsel i form av Angina Pectoris, men det første varselet kan like godt være det siste, og i verste fall har livet kommet til veis ende.

Slik reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer til tilnærmet 0

De sammenhenger som er beskrevet ovenfor er kompliserte og oppleves fremmede for de fleste. Men kort fortalt forteller det at om ikke kroppen har kapasitet til å reparere skader etter hvert som de blir påført åreveggene, oppstår betennelser som igjen fører til at LDL – kolesterol oksiderer og skaper forkalkninger.

Følgende forverrer situasjonen:

•  høyt blodtrykk, forårsaket av bl.a høye insulinverdier – et resultat av stort inntak av raske karbohydrater
•  røyking
•  gifter som dannes i kroppen av det vi spiser
•  10 ganger mer glukose enn det vi er skapt for – et resultat av stort inntak av raske karbohydrater
•  overvekt, som skaper hindringer for blodstrømmen og øker faren for skader i blodårene – et resultat av stort inntak av raske karbohydrater

Problemene må angripes på to måter. Vi må tilføre kroppen de næringsstoffene som øker reparasjonsevnen, og på nytt skaper balanse mellom skader og reparasjoner. Dette betyr i praksis et høyt inntak av mikronæringsstoffer i form av vitaminer, mineraler og antioksidanter. Samtidig må vi endre de vanene som øker risikofaktorene.

Begge disse hensyn blir ivaretatt om vi endrer kostholdet til en lavkarbodiett som samtidig inneholder lite mettet fett (jfr. eskimoene). En korrekt tilberedt lavkarbodiett er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter, samt essensielle fettsyrer. Dette vil gi kroppen den tilførsel av mikronæringsstoffer som er nødvendig for å få balanse i forholdet mellom skader og reparasjon, samt fjerne giftstoffer ut av kroppen. OMEGA 3 fettsyrene vil gjøre blodet mer smidig og motvirke blodpropp. OMEGA 3 fettsyrene vil videre senke både triglyserider og LDL-kolesterol, samt øke HDL-kolesterolet. Mangelen på raske karbohydrater vil senke både glukose og insulinnivåene, samt normalisere vekta hos personer som er overvektige.

Slik reverserer du forkalkning i blodårene

Når blodårene har blitt forkalket er det nødvendig med en ekstra dose antioksidanter, store doser OMEGA 3, og et lavkarbokosthold der mye fet fisk inngår. Det er dog ikke nødvendig med et kosthold som nærmer seg det eskimoene tradisjonelt har levd på.

Et lavkarbokosthold med mye fet fisk, ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler og antioksidanter, samt stor doser OMEGA 3, vil øke kroppens tilgang til / produksjon av

•  HDL-kolesterol (det gode kolesterolet)
•  Antioksidanter
•  B-vitamin og Betain-nivået
•  OMEGA-3
•  Vitamin K2
•  Flavonoider

HDL-kolesterolet vil fjerne det oksiderte LDL-kolesterolet. Antioksidantene vil øke kroppens reparasjonsevne og hindre ny oksidering.

B-vitamin og Betain vil eliminere den giftig aminosyren Homocystein som øker oksideringen av LDL-kolesterolet. Undersøkelser viser at lave nivåer av Folinsyre (et B-vitamin) øker faren for dødelig hjerteinfarkt med 69%.

OMEGA 3 reduserer både mengden Triglyserider og LDL-kolesterol, samt øker det gode HDL-kolesterolet. I tillegg gjør OMEGA 3 blodet glattere og reduserer både blodlevring og blodtrykk.

Vitamin K 2 er et viktig vitamin for å forebygge både forkalkning i blodårene og benskjørhet. Ved en lavkarbodiett rik på fiber og resistent stivelse, produseres store mengder vitamin K 2 i tarmen. Det kan også tas som tilskudd (er meget kostbart). Om vitamin K 2 tas som tilskudd, vil du fortsatt måtte tilføre kroppen resistent stivelse. Resistent stivelse øker kroppens produksjon av smørsyre, noe vitamin K 2 er avhengig av for å bli tatt opp i kroppen.

OBS! Når personer går på den blodfortynnende medisinen Marevan blir produksjon av vitamin K 2 hindret. Vitamin K 2 øker blodets koagulerende egenskaper, hvilket blir motvirket av Marevan. Dette kan virke logisk, men ikke tatt i betraktning at vitamin K 2 har andre viktige oppgaver å utføre som å forebygge forkalkning i blodårene samt motvirke benskjørhet. Det finnes flere andre blodfortynnende midler som ikke motvirker vitamin K 2 og som er langt å anbefale.

Flavonoider er kraftige antioksidanter som hindrer at LDL-kolesterolet oksiderer. Flavonoider finnes i planter som har sterke farger som spenner fra gult, via rødt, til mørk lilla. Flavonoider er også sterkt betennelseshemmende, og reduserer derfor både risikoen for innsnevringer i blodårene og høyt blodtrykk. Krydderet Gurkemeie samt rødvin er kraftige flavonoider. Det samme gjelder andre fargesterke næringsmidler som f.eks blåbær.

Norsk Senter for Riktig Ernæring A/S har nettopp utviklet et spesialprodukt ”Hjerte – Blodårer – Mage – Tarm” som inneholder store mengder med antioksidanter, fiber, resistent stivelse, vitaminer, flavonoider og de essensielle fettsyrene OMEGA 3 / 6 / 9. Fordelen med å sette sammen et slikt produkt er at det daglige behovet kan inntas samlet (ingen ting blir glemt), og at alle vitaminer, mineraler, antioksidanter, flavonoider osv, befinner seg i de næringsmidlene der de naturlig hører hjemme, og derfor tas opp langt enklere og mer effektivt i kroppen. Vitaminer har også en gjensidig avhengighet til hverandre og bør derfor inntas samlet. Produktet har konsistens som en Smoothie's, og smaker som en blanding av skogsbær og sitron.

Du vil finne produktet (lanseres i begynnelsen av mai 08) på høyre side på vår startside. Produktnr 417. Kan enten bestilles som en del av en diett, og betraktes som et måltid, eller som tilleggsbestilling. Kan også bestilles av personer som kun ønsker dette spesialproduktet, og som for øvrig lager all mat selv.

I tillegg vil jeg anbefale alle å ta tilskudd av vitamin B-kompleks, samt et bra multimineral-tilskudd.

Sammen med et lavkarbokosthold som inneholder mye fet fisk, bør ovenstående være en god oppskrift i kampen for å reversere åreforkalkning. Det bør også være den beste oppskriften på hvordan åreforkalkning kan unngås. Oppskriften aktiverer kroppens egne ”årerensesystemer” og gjør det mulig, selv i høy alder, å oppnå et ”ungt” hjerte og ”unge” blodårer. At den samme oppskriften også motvirker overvekt, diabetes type 2, tarmlidelser, fordøyelsesplager, visse typer kreft osv, kan oppfattes som en ren bonus!

OBS! Om du ønsker å øke vitamininntaket gjennom kosttilskudd, så unngå for store doser av vitamin A, Vitamin E samt betakaroten.